Grieg A-mollkonsert

Minot er særdeles underutviklet når det gjelder moderne kommunikasjonsmidler som mobiltelefon og internett... Men fra en Starbucks-cafè som stjeler trådløsinternett fra PizzaPlace over gata prøver jeg igjen.

Etter vi ankom Minot var første post på programmet Griegs klaverkonsert i A-moll med Minot Symphony Orchestra. Det er ganske imponerende egentlig, men byen har 35000 innbyggere og har et 66-mann stort symfoniorkester med en veldig dyktig dirigent. De har konserter hele sesongen og trekker fulle hus på hver konsert, folk støtter 100% opp om tilbudet. Orkesteret består av en kjerne av musikkprofessorer og lignende og fylles opp av musikkstudenter (som en del av timeplanen) og frivillige musikanter. Det er et stykke fram til Wiener Philharmonic, men likevel nokså imponerende i denne sammenhengen. Dagen etter vi ankom Minot, Onsdag, var det tid for å hilse på folkene og øve på flygelet i konsertsalen. Igjen et typisk amerikansk Steinway som jeg har tidligere beskrevet i denne bloggen, men ikke dårlig. Men jeg må innrømme at jeg ikke likte det mer enn sånn passelig, det er utrolig tungt for høyrehånda å få den klare fine diskanten som det bør være. Etter første øvedag hadde jeg faktisk vondt i lillefingeren, og det skjer ikke ofte. Torsdag var første øving med orkesteret og det var en fin opplevelse å få kjørt gjennom. Hverken jeg eller orkesteret spilte videre bra, og det var mer snakk om å nilytte til hverandre og forsøke å få ting til å henge sammen. Alt gikk langsomt og ganske traurig... Men vi var alle ved godt mot.

Fredag var dagen før konserten og jeg øvde litt før vi dro opp til den lokale TV-stasjonen for et live formiddags-intervju. "Alle" i Minot ser visst på dette programmet og jeg har i ettertid fått mange kommentarer på at de så meg på TV. Det var en spennende opplevelse å være på TV og veldig god PR både for meg, orkesteret og høstfestprogrammet. På kvelden dro vi opp på det fineste hotellet i byen, Grand International Inn, og spiste Prime Rib på orkesterets regning. Det var veldig fint å få snakket mer med dirigenten Dennis Simons og kona Penny og vi hadde en hyggelig kveld.

Lørdag var selve dagen, og vi startet med en "dress rehersal" som er det samme som generalprøve på formiddagen. Pilen pekte definitivt oppover og både orkesteret og megselv fikk tingene til å funke mye bedre. Dirigenten var litt friskere med dirigentstokken også, så vi fikk litt framdrift i sakene. Det var utrolig viktig for alle, ikke minst meg, å få en god opplevelse på generalprøven for å føle at tingene er på plass og at man får en innstilling om å "slappe av å lage god musikk." Orkesteret hadde ting mye mer under huden nå og da blir det lettere for meg også å faktisk gjøre akkurat det. Jeg følte meg rimelig sikker på at selve konserten ville bli enda bedre siden pilen pekte så til de grader oppover samtidig som det var forbedringspotensiale. Og jeg fikk rett! Griegkonserten var i 2. avdeling (normalt sett er konsertene i 1. avdeling), så orkesteret startet showet med nasjonalsangene til Norge og USA, Copeland stykker og Sibelius Symfoni nummer 7. Så var det pause og tid for Grieg A-moll.

Det var masse folk i salen og fin stemning! Vi var alle inspirerte virket det som, og ting fungerte aldeles utmerket fra første tone. Jeg var konsentrert og avslappet hele tiden og hadde full kontroll følte jeg. Det finnes både CD-innspilling og amatør-video opptak av hele greia så det skal bli særdeles interessant å høre på! I alle tilfeller var det en kjempeopplevelse, kjempeerfaring og en glimrende ting å ha på CV'n. Jeg har allerede skaffet mange kontakter på grunnlag av dette, og ikke minst med dirigenten som har kontakter over det hele, både Canada, USA og Europa. Etter en kjapp opptelling har jeg kommet fram til at jeg har hele 2 klaverkonserter på repertoaret.... Grieg og Klaus Egge... det blir ikke lange karrieren av det. Så forhåpentligvis kan jeg begynne å øve inn flere konserter og faktisk få bruk for dem også! Det ville vært glimrende.