Sunshine

Jeg rakk akkurat bussen opp til alpinanlegget Sunshine. Den går nemlig ikke herfra, så jeg må gå ned til byen (10 min) for å ta den fra det nærmeste turisthotellet. Og overraskende nok var det masse folk som var med - selv tidlig på en fredag morgen. En del tyskere, noen som snakket amerikansk eller canadisk, og altfor mange engelskmenn. Faen asså.. Jeg fikk nok av dem da jeg var på Lanzarote i 2006 - de var overalt i all med sin påfallende kvasi-sofistikerte primitivisme. Ikke nok med det, men av de som arbeidet i alpinanlegget som jeg hørte snakke, var alle britisk-talende. Rart. Men de var trivelige de da.

Det er mange som jobber der oppe og servicen er upåklagelig. De hadde et veldig effektivt system for skiutleie, og jeg leide for 3 dager. De tar seg betalt, men så sitter de jo på et fantastisk anlegg også. For de som er interessert i å lese mer om Sunshine, kan dere gå inn her: www.skibanff.com. Det var en god del folk i anlegget, men siden det er så stort og siden alle heisene deres er stolheiser, var det aldri kø for heisen. Jeg satt sjelden alene i stolheisen for å si det sånn, men det var aldri ventetid. Det er et par ting som er interessant å legge merke til med Sunshine. For det første er det sjelden under -5 der.. kanskje til og med ikke så ofte under -10. I dag var det vel ca -15. Og selv om det er så kalt som dette så faller det nedbør. Så snøen er helt annerledes enn det vi er vant til. Den er kompakt og veldig tørr, iallfall føltes det sånn. Og fra morgenen var føret rimelig trått egentlig, så det gjalt å finne bakker som var bratte nok;) Det andre er at toppen av bakkene er betydelig høyere enn Galhøpiggen! Det er tynn luft rett og slett! Og det merker man ganske godt egentlig. Man blir fortere anpusten og det er viktig å drikke masse vann.

Det er 3 fjell som er komplett utbygd for alpint der, og jeg startet med det fjellet som går for å være middels vanskelig/bratt. Mange fine løyper og veldig mange muligheter for kjøring der det ikke er maskinpreparert - og da er det ikke nødvendigvis snakk om langt utenfor oppkjørte spor i skredsoner, men det kan være et heng som ligger mellom to bakker f.eks. I det hele tatt fikk jeg litt inntrykk av at bakkene fløt litt over i hverandre i Sunshine, og det var sjelden at jeg valgte en bakke og fulgte den helt ned. Det er mer en følelse av å kjøre ned fra et fjell der det noen ganger er maskinopptråkket og andre steder ikke. Jeg tok en kjapp tur i det andre fjellet, eller rettere sagt på siden av det andre fjellet, men det ble for ordinært og flatt og for mange unger og andre man helst vil unngå å kjøre ned. I morgen tenker jeg å starte med det fjellet fordi det har mye mer å by på enn der jeg kjørte.

Så da tok det ikke lange tiden før jeg havnet på selve gromfjellet, Goats Eye! Her finnes det bare en mulighet for å komme seg ned uten å kjøre svarte løyper (altså bratte bakker). Her fant jeg det som så langt er en slags favorittbakke. Nedfartene fra Goats Eye minner egentlig litt om Kvitfjell, iallfall i starten. Man kjører i et nokså åpent og ikke veldig bratt område før man kommer til et punkt der man må ta mange valg, skal man hoppe av og ta flatløypa? Skal man svinge av ekstra tidlig å kjøre i stupbratta i dypsnø? Skal man svinge av litt senere og ta det lange og bratte henget som dessverre er isete i kombinasjon med nysnø som har lagt seg i uforutsigbare hauger? Osv osv. Jeg havnet altså på en blå løype fra start som ble brattere og brattere til man tilslutt svingte til venstre ned et flott heng! Så måtte man ta et nytt valg. Skal man fortsette mot høyre og ta dobbelsvart-løypene (jævlig bratte bakker), eller slenge seg på en blåløype igjen. Jeg valgte det siste. Det var ingen av dobbelsvartløypene som var for bratte, men det var rett og slett for mye snø i dem - det er utrolig slitsomt å kjøre i bratte bakker der man konstant står i fare for å hekte skiene i snøhauger.. Men nok om det.

Jeg tok en buss tilbake 1.5 timer før anlegget stengte, og det var definitivt nok for i dag. Hvordan jeg skal komme meg på bena i morgen for en ny dag på samme viset, er fortsatt uvisst. Men i ettermiddag har jeg iallfall fått møtt Nadia Klein som er kontaktperson for oss på musikk på Banffsenteret. Så jeg har fått en liten innføring allerede. Jeg får eget rom med flygel med egen nøkkel.. Dette kan jeg bruke 24 timer i døgnet. Herlig. Ellers må jeg si et par ord om mat.. Jeg har bare vært i hovedrestauranten enda, men den ligger altså i toppetasjen av et av byggene her, og er kanskje den nest beste eller beste restauranten i byen, iallfall når vi snakker beliggenhet. Kokken der har også nylig vunnet en nasjonal pris. Systemet er slik: jeg har et plastkort som er mitt artistkort. Når jeg kommer inn i salen der, drar jeg kortet og that's it. Så er det lagt opp som en buffet der man kan velge å vrake i flere retter. Til frokost hadde du selvsagt brødmat, frokostblandinger, frukt med yoghurt, egg, bacon, pølse, poteter osv osv osv. Og middagen bestod av iallfall 3 komplette retter som du kunne forsyne det fritt fra etter hva du ville spise. Og kvaliteten er rett og slett glimrende. Jeg kan nesten ikke fatte at jeg skal leve sånn i over en måned..

Nok for i dag!