Sånn går nå dagan

Da har det blitt en ny fredag her i Banff, og jeg skal ikke spille på kveldens konsert. Det skal imidlertid Hong Xu, en kinesisk pianist som går master på Julliard i New York. Han er her for å spille inn Mozart sonater, og han er rett og slett en glimrende pianist. Han vant Honan konkurransen i Calgary sist det ble arrangert. Det er en gedigen, verdensomspennende konkurranse der du må igjennom to utsilingsrunder før du i det hele tatt får lov til å reise til Canada. Veldig trivelig kar som vet hva han snakker om. Ellers er det bare to dager igjen til min store konsert i Calgary der jeg skal spille en avdeling Scriabin og en avdeling Edvard Grieg. Jeg var innover dit i går for å gjøre en liten lunsjrecital og var så heldig å få bruke den store salen som jeg skal bruke på søndag. I praksis: 45 minutter øvetid på flygelet. Det kom hele 1 person å hørte på, men hun var veldig hyggelig. I tillegg var Mark Ellestad og Russ Wiigs der - konktatpersonene og arrangørene fra Torskeklubben og Sons of Norway. Ellers kan jeg informere om at Greyhound busselskap IKKE er til å stole på. De kom til Banff 45 minutter forsinket, noe som betydde ca 5 minutter oppvarming før konserten. På vei tilbake holdt bussen på å bryte sammen men kviknet plutselig til igjen etter 15-20 minutter.

Jeg har øvd veldig mye de siste par ukene og det går hardt utover fingertupper, spesielt min venstre tommel. Det er ikke så alvorlig altså, men et lite kutt på sida kombinert med masse øving og veldig tørr luft, gjør at det lille kuttet blir større og vondere. Det vil heller ikke gro før jeg lar det være i fred litt.. Så jeg tok resten av dagen fri i går og det går bedre nå. Jeg har også fått tak i noe Canadiske vidundermidler mot infeksjon samt flytende plaster. Ellers tror jeg ikke det er så veldig mye nytt å fortelle herfra. Det er masse konserter her og nivået er skyhøyt på det som presenteres. Jeg har knipset noen nye bilder fra området rundt her, og jeg skal legge ut disse på onlinealbumet jeg har lagd. Gi meg noen timer bare...