Calgary konsert

Da er det mandag kveld her og dagen etter den store konserten i Calgary. Mark Ellestad med kone og en kompis hadde vært på ski i Canmore og hentet meg i Banff kl 1430. Og jeg må jo si at det var greit å slippe Greyhound bussen inn igjen. Jeg overnattet hos Mark til i dag og vi rakk og innom for å legge fra oss ting og spise en biff før vi dro til Rozsa Senteret på universitetet. Alt var profft og ordentlig der og det er en høyt anerkjent konsertsal i Calgary. Oppmøtet var nokså bra med ca 100 tilhørere, muligens noe mer. Jeg startet konserten med å spille 20 stykker av Scriabin - korte stykker vel å merke. Det var første gangs fremføring for flere av dem, men det gikk likevel riktig så bra. Flygelet var et nytt New York Steinway som ikke var helt innkjørt enda. For meg hørtes det ganske hardt og stygt ut der jeg satt og jeg brukte masse energi på å prøve å få instrumentet till å høres ut som jeg ville. Ut i salen var nok opplevelsen en annen, iallfall basert på lydopptaket jeg hørte etterpå. Det er ekstremt god akustikk i salen og det virker som at lyden vokser betraktelig ut i rommet. Publikum var stort sett norsk-canadiere, men de satte likevel stor pris på Scriabin, for mange et nytt bekjentskap. 2. halvdel av konserten var viet Edvard Grieg og jeg spilte 9 stykker, deriblant 3 slåtter. Laura Ellestad, Marks datter, er flink til å spille hardingfele og har gått i lære blant annet i Norge. Hun kom inn før slåttene og introduserte hardigfela og spilte to slåtter på originalt vis før jeg spilte Griegs transkripsjoner. Etter dette avsluttet jeg med Fra ungdomsdagene og Bryllupsdag på Troldhaugen. Jeg greide å snike inn et ekstranummer, nemlig Geirr Tveitt - Velkomen med æra. Basert på tilbakemeldingene etterpå er det iallfall ingenting i veien for å presentere mer av Tveitt på neste turnè. Og det akter jeg da også å gjøre.

Det var ekstra artig at den Norske konsulen i Calgary, Egil, kom å hørte på og sa noen ord før 2. avdeling. Veldig hyggelig kar! En annen ting som var ganske fantastisk var at det kom en rekke folk fra Kalispell, Montana - altså i USA. De hadde kjørt 6 timer oppover for å komme på denne konserten. Presidenten i Sons of Norway lodgen der kom bort til meg etterpå og sa at de ville at jeg skulle komme dit på neste turnè! Montana er vel kanskje ikke den "hotteste" staten når man skal opptre for norsk-amerikanere. Det er vel kanskje ikke den hotteste staten uansett hvordan man ser på det forsåvidt... Men det er noen solide Sons of Norway lodger der, og de var sikker på at jeg fint kunne få 3 gode konserter i Montana. Så da ligger det an til en riktig langtur i 2009! Mark foreslo at jeg kunne starte i Calgary igjen. Så da blir det Alberta - Montana - Washington også sørover langs kysten, deretter østover igjen... hvor langt får vi se på. Men jeg satser på å komme meg sørover ganske kjapt så jeg kommer til varmen!

I dag var det ingen tid til å hvile på laubærene. Etter frokosten hos Mark kjørte vi til Russ der jeg fikk oppgjøret før jeg hoppet på en buss opp til Banff igjen. Klokken 16 hadde jeg nemlig pianotime med Kevin Fitz-Gerald, en Canadisk pianist bosatt i Los Angeles. Vi pratet betydelig mer enn vi spilte i dag og det var utrolig hvor bra den timen var. Han tok tak i akkurat det jeg trenger å jobbe med og la det frem på en måte som var svært forståelig og foreslo noen enkle grep for å bidra til en betydelig forbedring teknisk sett. Han sa også at det ikke er nødvendig å øve ekstremt mye hele livet, men at en enorm innsats på 1-2 år kunne enkelt løfte en opp på toppnivå. Og jeg tenker.. Banff må være stedet for dette. Så.. kanskje det blir en long term residency i 2010? Jeg spekulerer... Uansett, det var en av de timene hvor du føler at du absolutt ikke KAN å spille piano i det hele tatt, men der du opplever viktigheten i det som blir sagt. Mannen er iallfall et vandrende bibliotek.

I skrivende stund er jeg i gang med å laste opp noen nye bilder på http://knuterikjensen.myphotoalbum.com.