Prince George

Vi fortsetter ferden videre nordover og setter kursen for en av de største byene nord i British Colombia, Prince George. Dette er en skikkelig industri/tømmerby, men med en stort og nytt universitet og et gryende kulturliv, til og med et symfoniorkester. Vi bor på et flott og utrolig billig hotell som heter Esthers Inn. Det er gjennomført i Hawaii-stil og hele midtområdet (du har altså rommene i flere etasjer rundt dette) er dekt av boblebad, bassenger, palmer etc. Det er veldig flott. Men liten tid til sauna og slaraffenliv her i gården.

Kveldens konsensert var i First Baptist Church, en fin og aktiv kirke som har Yamaha-flygel og god akustikk (iallfall for piano). Vi knotet litt med retningen og jeg fikk litt mindre øvetid enn jeg pleier, men det gikk greit. Jeg kjente at det var den 7. konserten på 7 dager nå, men det er sikkert fordi jeg visste at det var den siste konserten i rekken. Det var iallfall litt hardt å få igang energien før konserten og jeg måtte jobbe skikkelig både pianistisk og verbalt for å komme igang. Men så gikk alt helt greit og publikum krevde ekstranummer til slutt. Også her kom det flere tilhørere enn forventet, selv om det ville kommet fler om ikke symfoniorkesteret hadde sitt store årsmøte akkurat denne kvelden. Teit tilfeldighet. Men det var en journalist der som var begeistret og ville ha bilder i alle formasjoner.

Da vi la oss om kvelden visste vi ikke sikkert hvordan dagen etter skulle bli. Vi hadde nemlig hørt nyss om at konserten i Grande Prairie måtte avlyses.