Kelowna

Nå begynner reisingen for alvor innover de Canadiske vidder. Dagens kjøretur er av de lengre, ca 4,5 timer. Når vi kom oss ut av byområdene kom fjellene nærmere og nærmere og det ble mindre og mindre trafikk. GPS'en ledet oss til en highway som ble bygd på slutten av 80-tallet og som fortsatt hadde en tollavgift, men det var den kjappeste veien. Og sikkert også den vakreste. Vi var vel på over 1700 meter over havet på det meste, og landskapet ble vakrere og vakrere. Vi tok en kort stopp i byen Merritt før siste etappe over et nytt fjell. Nedstigningen var LANG og plutselig kom vi til et helt annet landskap og en nydelig innsjø. Da var vi i Kelowna. Skogen i området var veldig mørk, og det var pga en gedigen skogbrann som fant sted i 2003. Det er en veldig fin by som ligger langs innsjøen. Det er på en måte veldig innlands, men samtidig med en "havn" inntil innsjøen (det beste fra to verdener).

Konserten var en offisiell konsert på lik linje med Nanaimo og den fant sted på "Mary Irwin Theatre, Rotary Center for the Arts." Nytt steinway flygel og 500 i publikumskapasitet, veldig flott og profesjonelt. Før konserten kjørte vi ca 15 minutter langs innsjøen for å komme til vertsfamilien (den første hittill på turneen). Et veldig trivelig ektepar som hadde et fint beliggende hus og en rikholdig grønnsakshage med druer, auberginer, tomater etc. Vi fikk servert to sorter supper hvorav den ene var en hjemmelagd Squash-suppe med ingefær og karri - NAM!

Det interessante med konserten i Kelowna var at 90% av publikummerene var konsergjengere som tilhørte de som frekventerer jevnlig til Rotary Centeret. Et fåtall var Sons of Norway medlemmer. Dette var veldig spennende og ikke minst bra for byen. Det norske miljøet arrangerte en Grieg kveld for byen sin, og det er jo også god promotering for Sons of Norway i seg selv. Jeg ble nok litt ekstra skjerpet av at det var musikk-kjennere i salen, så jeg ble ekstra selvkritisk, men det gikk bra og det ble en fin konsert. Publikum var også svært fornøyd, selv om de muligens hørte med en kritisk øre. Men de var ikke så flink til å kjøpe CDer, selv om det var mange tilstede. Merkelige greier egentlig, men det virker som at Canadiere muligens er litt mer reserverte enn amerikanere sånn sett. Etter konserten ble det god biff-middag på en restaurant i nærheten og vi fikk pratet nærmere med folkene fra Sons of Norway. Vår hovedkontakt Wenche snakket norsk og vi hadde en veldig trivelig kveld.